torsdag 17. april 2008

Da hjertet ville gresse

Å elske er å være
eng en stund
gress en natt
hest og måne samtidig
med silkefaner i strålene og
trommer og telt og trillende akrobater

Å elske er å bli
en fallesyk melodi
i en liten trompet i halsen
på en galloperende klovn på line

Fra Dobbel dame mot løvenes ørken

Dette er et dikt som forteller om forskjellige måter man kan elske noen/noe på. Kjærlighet kan være myk og rolig, men også stressende og brutal. Måten teksten og rytmen er satt opp på gjør at man kan lese på den måten at man leser stille og rolig når det skal være lolig, og litt høyere og raskere når man skal det

Ingen kommentarer: